Hva er det som er så morsomt med folk som er avhengig av krykker, og hvorfor er det morsomt spør du sikkert om? Jeg har i en lengere periode nå tatt mye taxi her i byen, og det slår ikke feil. Med det samme men hiver krykkene inn i bilen kommer kommentaren, og da gjerne litt vær avhengig, "knegg, knegg...så du har gått på ski ser æ". Eller "jasså, du har arbeida hel alene ser æ", eller "Sååååe du har ødelagt foten". Hva får friske oppegående mennesker til å spøre å grave slik når de ser en person som går med krykker? Eller som hun damen som nesten stoppet opp da jeg passerte henne på vei inn i et kjøpesenter her i byen. Er man blitt frittvilt slik som gravide er blitt, hvor det er helt legitimt å grafse på magen til den gravide.
Hva er det som gjør en så spennende bare fordi man er helt avhengig av krykker, og hva er det som får folk til å stoppe opp å måle deg måpende fra topp til tå? Man kan jo selvfølgelig tro at det er fordi man ser så flott ut, og ikke det faktum at man er nødt til å drasse med seg disse pinnene med pigger på til enhver tid. Og apropos pigger, de er skarpe og stikker så det gjør vondt. Men ikke har jeg tenkt å stikke noen med piggene mine, jeg bare sier det slik at dere vet at jeg kan dersom jeg vil, og av og til har jeg lyst. For man føler seg virkelig som om man går rundt splitter naken, og alt man har "på" ser er et par krykker. Kanskje man skulle prøve det en dag. Komme vassende inn på Jekta og alt man har med seg er krykkene, hva hadde damen som stoppet opp sagt da?
Men hva er denne trangen folk har til å nedglo folk i rullestol, eller folk med andre skavanker? Har vi et skilt over oss som sier " se på meg, jeg er forskjellig fra deg" og dermed skal man bli frittvilt for alle skuelystene.
Jeg ser jo her hvor tendensen går, jeg er blitt en av disse handikappede som klager på alt og alle. Og jeg må ærlig innrømme at jeg ikke helt liker det, men det er jo så utrolig mye man oppdager når man selv må gå slik å ha en eller annen skavank. Ta Lampehuset. De flyttet inn i et stort fint lokale ved Giæverbukta. Men hva oppdaget jeg da jeg tilfeldigvis skulle dit for å se på en lampe? Jo det var ingen heis, men en milelang bratt trapp med stålkanter på hvert trappetrinn som slike som meg garantert kom til å snuble i. Skal ikke folk i rullestor ha lamper i husene sine? Eller får de sitte der med sine stearinlys og klare seg med det? Men jeg kan love dere at det ikke bare er Lampehuset som er en versting her. Så og si alle interiør butikker har så trangt mellom hyller og kurver som står på gulvet at det er umulig å komme seg frem noe sted. Og for ikke å glemme en skikkelig "going", EL - kjøp. Fort el - kjøp med sin labyrintlignende utforming, hvor alle, også bevegelseshemmede, må følge en bestemt rute for i det hele tatt å komme seg ut når man først har forvillet seg inn her. Her er det ingen slingringsmon. Alle og da mener jeg ALLE, må snirkle seg forbi hauevis med DVD- filmer, opptaks CDer, kjøkkenmaskiner, vaskemaskiner, støvsugerposer, og annet før man i det hele tatt kan skimte lyset i den andre enden. Åpenbaringen som heter kassa, og hvor man blir aller nådigst blir sluset ut gjennom et finurlig sikkerthetssystem. Er det rart man blir svett.
Og hva skal man si om disse evindelige frustrerende mennenskene som på død og liv skal dra på butikken for å snakke med kjenninger. Ingenting galt i det i utgangspunktet, men når det på død og liv skal stille seg slik at absolutt INGEN kommer seg forbi dem der de står forran trappen eller døra. Jeg må nok også her inrømme at jeg har "flyttet" man en snakkesalig person, for når jeg er på handlig så må ingen stille seg i veien. Og gjør de det, blir de flyttet på. Det samme skjer med folk som ikke kan stille seg ordentlig i en rulletrapp. Folk som presterer å stille seg slik at de sperrer hele trappa for folk som ønsker at det skal gå litt fortere, ja disse personene må også regne med å kjenne min varme pust i nakken. Og jeg skal love at det slipper både en og to høylytte kommentarer om idiotiske folk som stopper for å prate midt i der hvor andre skal gå, når de er så dumme å stiller seg slik at jeg og andre ikke kommer forbi. Flytt deg jeg skal frem, og det selv på krykker.
Alt dette ble fortalt i en høy skingrende stemme etter at hun hadde kommet tilbake fra do - besøket. Er det da man skulle ønske at gulvet kunne åpne seg, og at man kunne forvinne ned i det hullet. 
Alt dette ble fortalt i en høy skingrende stemme etter at hun hadde kommet tilbake fra do - besøket. Er det da man skulle ønske at gulvet kunne åpne seg, og at man kunne forvinne ned i det hullet. 
