onsdag 23. april 2008

Hadde bare noen i kirken sagt dette, så hadde det kanskje ikke vært så mye elendighet der...eller kanskje det hadde det.

mandag 21. april 2008

curiosity killed the cat..



Hva er det som er så morsomt med folk som er avhengig av krykker, og hvorfor er det morsomt spør du sikkert om? Jeg har i en lengere periode nå tatt mye taxi her i byen, og det slår ikke feil. Med det samme men hiver krykkene inn i bilen kommer kommentaren, og da gjerne litt vær avhengig, "knegg, knegg...så du har gått på ski ser æ". Eller "jasså, du har arbeida hel alene ser æ", eller "Sååååe du har ødelagt foten". Hva får friske oppegående mennesker til å spøre å grave slik når de ser en person som går med krykker? Eller som hun damen som nesten stoppet opp da jeg passerte henne på vei inn i et kjøpesenter her i byen. Er man blitt frittvilt slik som gravide er blitt, hvor det er helt legitimt å grafse på magen til den gravide.


Hva er det som gjør en så spennende bare fordi man er helt avhengig av krykker, og hva er det som får folk til å stoppe opp å måle deg måpende fra topp til tå? Man kan jo selvfølgelig tro at det er fordi man ser så flott ut, og ikke det faktum at man er nødt til å drasse med seg disse pinnene med pigger på til enhver tid. Og apropos pigger, de er skarpe og stikker så det gjør vondt. Men ikke har jeg tenkt å stikke noen med piggene mine, jeg bare sier det slik at dere vet at jeg kan dersom jeg vil, og av og til har jeg lyst. For man føler seg virkelig som om man går rundt splitter naken, og alt man har "på" ser er et par krykker. Kanskje man skulle prøve det en dag. Komme vassende inn på Jekta og alt man har med seg er krykkene, hva hadde damen som stoppet opp sagt da?

Men hva er denne trangen folk har til å nedglo folk i rullestol, eller folk med andre skavanker? Har vi et skilt over oss som sier " se på meg, jeg er forskjellig fra deg" og dermed skal man bli frittvilt for alle skuelystene.


Jeg ser jo her hvor tendensen går, jeg er blitt en av disse handikappede som klager på alt og alle. Og jeg må ærlig innrømme at jeg ikke helt liker det, men det er jo så utrolig mye man oppdager når man selv må gå slik å ha en eller annen skavank. Ta Lampehuset. De flyttet inn i et stort fint lokale ved Giæverbukta. Men hva oppdaget jeg da jeg tilfeldigvis skulle dit for å se på en lampe? Jo det var ingen heis, men en milelang bratt trapp med stålkanter på hvert trappetrinn som slike som meg garantert kom til å snuble i. Skal ikke folk i rullestor ha lamper i husene sine? Eller får de sitte der med sine stearinlys og klare seg med det? Men jeg kan love dere at det ikke bare er Lampehuset som er en versting her. Så og si alle interiør butikker har så trangt mellom hyller og kurver som står på gulvet at det er umulig å komme seg frem noe sted. Og for ikke å glemme en skikkelig "going", EL - kjøp. Fort el - kjøp med sin labyrintlignende utforming, hvor alle, også bevegelseshemmede, må følge en bestemt rute for i det hele tatt å komme seg ut når man først har forvillet seg inn her. Her er det ingen slingringsmon. Alle og da mener jeg ALLE, må snirkle seg forbi hauevis med DVD- filmer, opptaks CDer, kjøkkenmaskiner, vaskemaskiner, støvsugerposer, og annet før man i det hele tatt kan skimte lyset i den andre enden. Åpenbaringen som heter kassa, og hvor man blir aller nådigst blir sluset ut gjennom et finurlig sikkerthetssystem. Er det rart man blir svett.


Og hva skal man si om disse evindelige frustrerende mennenskene som på død og liv skal dra på butikken for å snakke med kjenninger. Ingenting galt i det i utgangspunktet, men når det på død og liv skal stille seg slik at absolutt INGEN kommer seg forbi dem der de står forran trappen eller døra. Jeg må nok også her inrømme at jeg har "flyttet" man en snakkesalig person, for når jeg er på handlig så må ingen stille seg i veien. Og gjør de det, blir de flyttet på. Det samme skjer med folk som ikke kan stille seg ordentlig i en rulletrapp. Folk som presterer å stille seg slik at de sperrer hele trappa for folk som ønsker at det skal gå litt fortere, ja disse personene må også regne med å kjenne min varme pust i nakken. Og jeg skal love at det slipper både en og to høylytte kommentarer om idiotiske folk som stopper for å prate midt i der hvor andre skal gå, når de er så dumme å stiller seg slik at jeg og andre ikke kommer forbi. Flytt deg jeg skal frem, og det selv på krykker.


søndag 20. april 2008

Mangfoldsåret 2008, vår utstilling






Som historiestudent skal jeg være med på å lage en utstilling som omhandler mangfoldsåret 2008. Vi skal ta for oss Tromsø som mangfoldsby, og da skal vi konsentrere oss om Tromsøby på 1930 - tallet.

Utsillingen åpner 30. Mai på statsarkivet.

Alle er hjertelig velkommen.
Mer info kommer.

Kontrafaktisk historie


Utrolig egentlig hva hodet er fyllt med. Bare jeg ser en dato så tenker jeg tydeligvis på historiske hendelser, som i dag. Jeg sier ikke at det er en bra historisk hendelse, men siden man er historiker så er det jo et interessant fenomen vil jeg si. Eller selve hendelsen, eller personen, er en historisk hendelse. 20 April 1889 ble nemlig Adolf Hitler født. Så kan man jo begynne å tenke litt kontrafaktisk historisk. Hadde 2. verdenskrig skjedd dersom Hitler ikke var blitt født? Slike tanker er jo i grunnen gangske interessante, men det kan jo også "dive you up the wall" fordi man tenker "enn visst". Men det er vel kanskje det som er det spennende i det hele.

Jeg velger meg April...

Jeg velger meg April sier Bjørnstjerne Bjørnsson, men det gjør jeg ikke. Her laver snøen ned, fyller allerede store skavler med ennå mere snø som
den stakkars solen...når den måtte dukke opp, skal smelte. Her sitter man å ser på nyheter og igjen klarer de sørpå å glemme at landet er langt, og det er slettes ikke alle steder det er 20 grader akkurat nå. Kommer man noen gang til å slutte å irritere seg over disse folkene som tror de bor i verdensnavle? Eller skal vi hver vår sitte å gremmes over at man ikke regnes med i vårt langstrakte land?

Nå er det nok det siste som kommer til å skje, for jeg har ikke den helt store truen på at verdensnavleborgerne kommer til å slutte å si slikt med det første, ei heller er det fare for at JEG skal slutte å gremmes over det. Så her ser det ut til at vi har et langt samarbeid på gang.